Poesia kaiera
Poesia kaiera
Anne Hebert
itzulpena: Aiora Jaka Irizar
2024, poesia
64 orrialde
978-84-19570-19-2
Anne Hebert
1916-2000
 
 

 

Egurrezko gela

 

Denboraren eztia

Horma dirdaitsuen gainean

Urrezko sabaia

Adabegien loreak

      egurraren bihotz apetatsuak

 

Gela itxia

Kutxa argi bat non kurubilkatzen baita ene haurtzaroa

Lepoko hautsi bat nola.

 

Lo nago hosto bezatuen gainean

Pinuen urrina neskame zahar itsu bat da

Uraren kantua joka ari zait lokian

Zain txiki urdin hautsia

Erreka osoak oroimena darama.

 

Paseoan nabil

Armairu sekretu batean

Elurra, eskukada bat doi-doi,

Kristalezko globo baten azpian loratzen da

Emaztegai baten koroa irudi.

Bi pena arin

Luzatzen

Eta atzaparrak gordetzen.

 

Hari galdu honekin josiko dut nire soinekoa.

Zapata urdinak ditut

Eta nireak ez diren

Haur-begiak.

Hementxe bizi beharra dut

Espazio leun honetan.

Baditut bizigaiak gauerako

Ez ahal naiz nekatuko

Erreka-kantu betiberdin honetaz

Ez ahal du neskame dardarti honek

Bere usain-zama erortzen utziko

Bat-batean

Atzera-bueltarik gabe.

 

Ez da ez sarrailarik ez giltzarik hemen

Antzinako egurrez inguratuta nago.

Maite dut ganderailu txiki berde bat.

 

Eguerdia kiskalgarria da zilar-lauzetan

Munduko plaza garretan da sutegi baten pare

Hersturak itzal degit

Biluzik eta beltz-beltz nago zuhaitz mingots baten pean.

 

La chambre de bois

Miel du temps / Sur les murs reluisants / Plafond d’or / Fleurs des nœuds / œurs fantasques du bois // Chambre fermée / Coffre clair où s’enroule mon enfance / Comme un collier désenfilé. // Je dors sur des feuilles apprivoisées / L’odeur des pins est une vieille servante aveugle / Le chant de l’eau frappe à ma tempe / Petite veine bleue rompue / Toute la rivière passe la mémoire. // Je me promène / Dans une armoire secrète / La neige, une poignée à peine, / Fleurit sous un globe de verre / Comme une couronne de mariée. / Deux peines légères / S’étirent / Et rentrent leurs griffes. // Je vais coudre ma robe avec ce fil perdu. / J’ai des souliers bleus / Et des yeux d’enfant / Qui ne sont pas à moi. / Il faut bien vivre ici / En cet espace poli. / J’ai des vivres pour la nuit / Pourvu que je ne me lasse / De ce chant égal de rivière / Pourvu que cette servante tremblante / Ne laisse tomber sa charge d’odeurs / Tout d’un coup / Sans retour. // Il n’y a ni serrure ni clef ici / Je suis cernée de bois ancien. / J’aime un petit bougeoir vert. // Midi brûle aux carreaux d’argent / La place du monde flambe comme une forge / L’angoisse me fait de l’ombre / Je suis nue et toute noire sous un arbre amer.